… og der var jeg i mål

Eksamensmappa til modul 4 – dokumentartekster for film og fjernsyn, kan du klikke deg frem til her.

Oj – der var jaggu oppgave 3 ferdig også, gitt!

Du kan finne den her.

Oppgave 4 er herved lagt ut…

Du finner en link til oppgaven her

De første tekstene til dokumentarmodulen:

Her kan du lese den første oppgaven til innlevering 1, Michael Moore: Fahrenheit 9/11

Og her finner du den andre oppgaven: Lek!Se! utkast til en dokumentar om hjemmelekser.

Prosjektoppgave innlevert – endelig

Det endelige kapitlet om divisjon er ferdig. Du kan lese det her: Vedlegg 1 – Pilotprosjekt – divisjon – Roar

Og fagartikkelen er også levert. Klikk og les: Fagartikkel MPT modul 3 Roar

Sånn! Da er jeg i gang.. :-)

Den første innleveringen på “Pedagogiske tekster” er klar. Du finner den under Moduler > Modul 3….., eller ved å klikke på denne linken.

Tør lærerne å ta debatten?

Kan det virkelig være slik at lekser øker forskjellene? Og i så fall: Hvorfor gir det støtet til en debatt for/imot lekser? Dette er en typisk lærerdebatt!Lærere landet rundt er ganske trygge på at denne debatten ikke vil føre til noe som helst. Derfor deltar de også i debatten med liv og lyst.

Men den andre debatten, som ville være like naturlig å dra i gang, den deltar lærerne ugjerne i. Debatten om HVORFOR! Årsaken til og motivet for fenomenet lekser? En debatt om hele ideen!

Og – ikke minst – den debatten som lærerne frykter mest av alt: Hva slags lekser? De fleste lekser er jo bare en forlengelse av det elevene driver med på skolen. Hva om lekser var noe helt annet? Noe morsomt? Noe å undersøke, noe å utvikle? En praktisk oppgave i forlengelsen av de tema man møter i skoletiden? Eller noe helt annet.

De fleste skoler har en sosial læreplan. Men det er antagelig svært få som har lekser i dette. Det går nok mest i de trauste og traurige fagene.

Gjør lekser spennende! Gjør dem lystbetonte! I klartekst betyr dette: Gjør skolen spennende og lystbetont! Gjør skolen slik at elevene ønsker å jobbe videre hjemme fordi skoledagen ikke er lang nok!

Eksempel: En klasse lærer om øyet, hvordan det virker. Blant annet streifer man innom fenomenet synsbedrag.

Da læreren kommer hjem en dag, og sjekker mailen sin, ligger det en mail fra en elev. Mailen inneholder en link til en dansk nettside proppfull med synsbedrageksempler. Det var ikke lekse å fi nne ut noe mer om synsbedrag, men elevens nysgjerrighet var trigget.

Hva om skolen dropper leksene men trigger barns nysgjerrighet istedet?

Kan vold avle fred?

I skoleverket arbeider vi med å få barn til å forstå den enkle logikken at den  som slår har ansvaret for slaget  I internasjonal politikk er det ofte helt motsatt. Det er den som blir slått som får skylda og må bære ansvaret. Slik er det for eksempel i forholdet mellom Israel og Palestinerne. Det er dette mitt siste essay handler om.

Gruppe C med egen blogg!

Du finner C-gruppens masterblogg ved å følge denne linken.

Grepstads sjangerkatalog

Jeg har sett litt på sjangerkatalogen. Den har etter min mening en rekke mangler, noe jeg har tillatt meg å gjøre noe med. I forslags form – grepstads-sjangerkatalog-for-sakprosa Mine forslag er skrevet med rødt.