Sånn! Da er jeg i gang.. :-)

Den første innleveringen på “Pedagogiske tekster” er klar. Du finner den under Moduler > Modul 3….., eller ved å klikke på denne linken.

Tør lærerne å ta debatten?

Kan det virkelig være slik at lekser øker forskjellene? Og i så fall: Hvorfor gir det støtet til en debatt for/imot lekser? Dette er en typisk lærerdebatt!Lærere landet rundt er ganske trygge på at denne debatten ikke vil føre til noe som helst. Derfor deltar de også i debatten med liv og lyst.

Men den andre debatten, som ville være like naturlig å dra i gang, den deltar lærerne ugjerne i. Debatten om HVORFOR! Årsaken til og motivet for fenomenet lekser? En debatt om hele ideen!

Og – ikke minst – den debatten som lærerne frykter mest av alt: Hva slags lekser? De fleste lekser er jo bare en forlengelse av det elevene driver med på skolen. Hva om lekser var noe helt annet? Noe morsomt? Noe å undersøke, noe å utvikle? En praktisk oppgave i forlengelsen av de tema man møter i skoletiden? Eller noe helt annet.

De fleste skoler har en sosial læreplan. Men det er antagelig svært få som har lekser i dette. Det går nok mest i de trauste og traurige fagene.

Gjør lekser spennende! Gjør dem lystbetonte! I klartekst betyr dette: Gjør skolen spennende og lystbetont! Gjør skolen slik at elevene ønsker å jobbe videre hjemme fordi skoledagen ikke er lang nok!

Eksempel: En klasse lærer om øyet, hvordan det virker. Blant annet streifer man innom fenomenet synsbedrag.

Da læreren kommer hjem en dag, og sjekker mailen sin, ligger det en mail fra en elev. Mailen inneholder en link til en dansk nettside proppfull med synsbedrageksempler. Det var ikke lekse å fi nne ut noe mer om synsbedrag, men elevens nysgjerrighet var trigget.

Hva om skolen dropper leksene men trigger barns nysgjerrighet istedet?

Kan vold avle fred?

I skoleverket arbeider vi med å få barn til å forstå den enkle logikken at den  som slår har ansvaret for slaget  I internasjonal politikk er det ofte helt motsatt. Det er den som blir slått som får skylda og må bære ansvaret. Slik er det for eksempel i forholdet mellom Israel og Palestinerne. Det er dette mitt siste essay handler om.

Gruppe C med egen blogg!

Du finner C-gruppens masterblogg ved å følge denne linken.

Grepstads sjangerkatalog

Jeg har sett litt på sjangerkatalogen. Den har etter min mening en rekke mangler, noe jeg har tillatt meg å gjøre noe med. I forslags form – grepstads-sjangerkatalog-for-sakprosa Mine forslag er skrevet med rødt.

Men i svarte….!

Her har jeg etter min mening planlagt en spennende masteroppgave. Digitalisering og nettbasert utgivelse av dokumenterte ferdigheter i matematikk for mellomtrinnet.

Så oppdager jeg at det allerede er gjort – i hvert fall til en viss grad! Av Gyldedal!

Så da må jeg tenke på nytt. Kanskje til og med finne en helt annen masteroppgave!

Søren, også!

Dag 3 på Master’n

Nå har det “satt seg”. Brikker på plass – hode og hale på ting og tang. Nå er det bare å sette igang.

Innlevering, brukernavn, skrivelogg, leselogg, Blogg, passord, tilbakmelding, metatekster, linker, krypteringspassord, kategorier, opplastinger, nedlastinger, innleveringsfrister, pensumliste, pensumforslag, eksamensmappe, masteroppgave….. ja, ja – jo, jo! Vi får lene oss på hverandre!

Dag 2 på Master’n

Hallo!! Sa jeg spennende bakgrunner? Det bir jo nærmest å betrakte som et prefiks nå, etter å ha blitt presentert for resten av kullet! For en broket forsamling! For noen personligheter! For en spennvidde, for ikke å si spenningsfelt! Dette skal bli gøy når folk blir litt varme i trøya.

Best av alt – her finner jeg (så langt) ingen desillusjonerte! Ingen sedate eller laid-back! Det er så mye engasjement, aktivitet, kreativitet og vilje til handling at jeg blir helt målløs! Her finnes planer – drømmer å realisere – prosjekter å lande! Så de finnes altså fortsatt – idealistene!

Dag 1 på Master’n

Det ble ikke som jeg trodde! Det svarte ikke til forventningene!

Men det svarte til forhåpningene! Så absolutt! Bare hyggelige mennesker. Passe mange. Passe aldersspredning. Jeg ble ikke den ene over 50 sammen med et klasserom fylt av en ståkende og strebende gjeng fra 20 til 25. Spennende bakgrunner! Ingen tørre og kjedelige forelesninger. Jeg klarte faktisk å ta notater… Nå står det bare igjen å ta notater som jeg klarer å lese i ettertid. Sikkert en treningssak.

Men fyttekatta for en jobb man gir seg i kast med! Er jeg like entusiastisk etter 2 år som de to redaktørene av “Tekstualitet”, tro?